Landskamp, endelig gøy å se på igjen.

Det er veldig lenge siden det norske landslaget klarte å underholda meg. Eg har "dissa" landslaget for dårligt og kjedeligt spill heilt fram te nå siste kampen mot Sveits. Eg vett ikkje om det er eg som har vært altfor kravstor, eller om spillet som laget har vist bare har vært sorgen. Eg har jo mine meiningar om den store forandringen, og vil gjerne tro at det bare er fordi me har fått spissen vår, Søderlund, inn på topp.


Engasjement og jobbing er nøkkelord. Eg føle me ikkje har hatt for mange av landslagsspissar/ kantspillerar så har jobba på topp dei siste ti åra.  Kvaliteten på forgjengerane te Søder va utvilsomt av ein høg klasse, men når hodet er nedi håndveska eller under armen på fotballbanen blir det ikkje møkje underholdning for oss så har gidda å sjå på de tidvis trøstesløse kampane.




Eg synes det heile tiden skjer noe rundt Søder på banen og dette trur eg landslagsledelsen også har lagt merke til. Merka at med ein gong Søder blei bytta ut sist, så blei det litt slakkare framover på banen. Eg er ikkje overraska om Søder igjen får tillit fra start. Måtte han ta alle gode minner med seg tilbake slik at han får en god fortsettelse med mål og godt spill mot Tromsø.

PS. Sko helsa te alle der ute fra Glenn.

Maakemedlem 114, ut.
Les resten av bloggen her: www.karmoya.blogspot.com